Her har jeg samlet kjennetegn ved min dialekt. Dette innlegget sammenligner i hovedsakelig hvordan jeg ville ha sagt noe, imot hvordan bokmål skriver det. Dialekta mi baserer seg på grenlandsmålet. Det er mange lokale variasjoner innenfor grenlandsmålet. Når jeg refererer til grenlandsmålet menes min spesifikke variant.

Enkeltord Link to heading

Bokmål	Grenlandsdialekta
varmt	varnt
gjørme	sævle
verktøy	vertøy
gulv	gølv (gålv)
bunn	bånn
ovn	åmm
selv	sjæl (sjøl)
stjele	stjæle
pose	påse
hjelp	hjælp
hvilken	vekken
spurte	spørte
meitemark	beitemark
hode	hue
til	te
spill	spell
trykk	trøkk
tyggegummi	koé
klippe	kløppe
farge	farve
ha lyst på	sjesse
skog	skæv
riktig	rektig
syk	sjuk
elv	ælv
øye	ævve
fugl	fævel

Ordvalg Link to heading

Tabellen under viser synonymer som er helt gyldige i bokmål og ikke regnet som dialekt. Det er fortsatt slik at grenlandsmålet bruker noen synonymer framfor andre enn det som forekommer i standard bokmål.

Bokmål	Grenlandsdialekta
hund	bikkje
spise	ete
frem	fram
matpakke	niste
kaste	hive

au diftong Link to heading

På grenlandsmålet uttales ord med au diftong som regel som æv diftong. Tabellen under viser eksempler.

au	æv
tau	tæv
sau	sæv
maule	mævle
maur	mævr
dau	dæv

ei diftong Link to heading

På grenlandsmålet brukes ei diftongen ofte istedenfor bare e. Tabellen under viser eksempler.

e	ei
skrev	skreiv
drev	dreiv
hev	heiv
sent	seint
barbent	barbeint

Tjukk-l Link to heading

Tjukk l kan enklest forklares med lyd og derfor kan en trykke seg gjennom lydeksempler for ordene i tabellen under. (lyd kommer snart)

l	L
dal	daL
fugl	fugL
malt	maLt

Tjukk-l ved rd Link to heading

Det er ikke alle ord på grenlandsdialekta hvor rd blir til en L lyd slik som ordet bord. Det finnes derimot unntak.

rd	L
hard	harL

G blir til j etter tjukk l Link to heading

Ved Tjukk l etterfølgt av g blir g-lyden ofte endret til en j-lyd. Tabellen under viser eksempler.

G	J
helg	hæLj
elg	æLj
bølge	bøLje

Sammentrekninger Link to heading

Sammentrekninger er kanskje ikke noe grenlandsmålet benytter seg av hyppigere enn andre dialekter. Jeg bruker det i hvert fall ganske mye. Tabellen under viser eksempler på hvordan ord blir sammentrekt på grenlandsmålet hvor hver bindestrek viser ordets originale plassering.

original	sammentrekt
skal du ikke	ska-ru-ke
har han	har-n
skulle du	sku-ru
kunne ikke du	kun-ke-ru
dansa ikke du med han?	dansa-ke-ru-me-n?

Endring av pronomen ved sammentrekkning Link to heading

Pronomene endrer seg på følgende måter når en bruker dem i en sammentrekt frase.

ikke-sammentrekkt	sammentrekt
de	ri
du	ru
deg	ræ
det	re

Bøyningsmønstre Link to heading

Bøyningsmønstre er også annerledes på grenlandsmålet. Et eksempel er at er byttes ut med ær i presens og es med as i passiv. Tabellen under viser et eksempel.

Type	Infinitiv	Presens	Passiv	Preteritum
Bokmål	kaste	kaster	kastes	kastet
Grenlandsmål	kaste	kastær	kastas	kastet

Flertall Link to heading

Flertall er også annerledes der avslutningen -ane brukes framfor -ene slik som i tabellen nedenfor.

-ene	-ane
guttene	guttane
jentene	jentane
båtene	båtane
bilene	bilane

Superlativ Link to heading

Superlativer får også ofte en -aste ending hvor det var -este.

-este	-aste
raskeste	raskaste
deiligste	deiligaste
kuleste	kulaste

Ending av ord i partisipp Link to heading

Andre bøyningsmønstre som er nærmere nynorsk er i-endinger istedenfor de vanlige endingene som en finner i bokmål. Tabellen under viser eksempler.

standardending	i-ending
glømt	glømmi
skrevet	skrivi
drevet	drevi
kasta	kasti
dødd	dævi

For å lære mer kan en sjekke ut bøyningsmorfologi på wikipedia.

snål som søt Link to heading

På grenlandsmålet betyr ordet snål søt og brukes ofte om barn. I andre deler av landet betyr ordet rar.