https://sebbe.no/categories/dialekt/ Recent content in Dialekt on Jo Sebastian Hugo en Thu, 28 May 2026 00:00:00 +0000 https://sebbe.no/posts/dialekt/ Thu, 28 May 2026 00:00:00 +0000 https://sebbe.no/posts/dialekt/ <p>Her har jeg samlet kjennetegn ved min dialekt. Dette innlegget sammenligner i hovedsakelig hvordan jeg ville ha sagt noe, imot hvordan bokmål skriver det. Dialekta mi baserer seg på <em><a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Grenlandsm%C3%A5l" class="external-link" target="_blank" rel="noopener">grenlandsmålet</a></em>. Det er mange lokale variasjoner innenfor grenlandsmålet. Når jeg refererer til grenlandsmålet menes min spesifikke variant.</p> <h1 id="enkeltord"> Enkeltord <a class="heading-link" href="#enkeltord"> <i class="fa-solid fa-link" aria-hidden="true" title="Link to heading"></i> <span class="sr-only">Link to heading</span> </a> </h1> <table> <thead> <tr> <th>Bokmål</th> <th>Grenlandsdialekta</th> </tr> </thead> <tbody> <tr> <td>varmt</td> <td>varnt</td> </tr> <tr> <td>gjørme</td> <td>sævle</td> </tr> <tr> <td>verktøy</td> <td>vertøy</td> </tr> <tr> <td>gulv</td> <td>gølv (gålv)</td> </tr> <tr> <td>bunn</td> <td>bånn</td> </tr> <tr> <td>ovn</td> <td>åmm</td> </tr> <tr> <td>selv</td> <td>sjæl (sjøl)</td> </tr> <tr> <td>stjele</td> <td>stjæle</td> </tr> <tr> <td>pose</td> <td>påse</td> </tr> <tr> <td>hjelp</td> <td>hjælp</td> </tr> <tr> <td>hvilken</td> <td>vekken</td> </tr> <tr> <td>spurte</td> <td>spørte</td> </tr> <tr> <td>meitemark</td> <td><a href="https://naob.no/ordbok/beitemark_1" class="external-link" target="_blank" rel="noopener">beitemark</a></td> </tr> <tr> <td>hode</td> <td>hue</td> </tr> <tr> <td>til</td> <td>te</td> </tr> <tr> <td>spill</td> <td>spell</td> </tr> <tr> <td>trykk</td> <td>trøkk</td> </tr> <tr> <td>tyggegummi</td> <td>koé</td> </tr> <tr> <td>klippe</td> <td>kløppe</td> </tr> <tr> <td>farge</td> <td>farve</td> </tr> <tr> <td>ha lyst på</td> <td>sjesse</td> </tr> <tr> <td>skog</td> <td>skæv</td> </tr> <tr> <td>riktig</td> <td>rektig</td> </tr> <tr> <td>syk</td> <td>sjuk</td> </tr> <tr> <td>elv</td> <td>ælv</td> </tr> <tr> <td>øye</td> <td>ævve</td> </tr> <tr> <td>fugl</td> <td>fævel</td> </tr> </tbody> </table> <h1 id="ordvalg"> Ordvalg <a class="heading-link" href="#ordvalg"> <i class="fa-solid fa-link" aria-hidden="true" title="Link to heading"></i> <span class="sr-only">Link to heading</span> </a> </h1> <p>Tabellen under viser synonymer som er helt gyldige i bokmål og ikke regnet som dialekt. Det er fortsatt slik at grenlandsmålet bruker noen synonymer framfor andre enn det som forekommer i standard bokmål.</p> <table> <thead> <tr> <th>Bokmål</th> <th>Grenlandsdialekta</th> </tr> </thead> <tbody> <tr> <td>hund</td> <td>bikkje</td> </tr> <tr> <td>spise</td> <td>ete</td> </tr> <tr> <td>frem</td> <td>fram</td> </tr> <tr> <td>matpakke</td> <td>niste</td> </tr> <tr> <td>kaste</td> <td>hive</td> </tr> </tbody> </table> <h1 id="au-diftong"> au diftong <a class="heading-link" href="#au-diftong"> <i class="fa-solid fa-link" aria-hidden="true" title="Link to heading"></i> <span class="sr-only">Link to heading</span> </a> </h1> <p>På grenlandsmålet uttales ord med <strong>au</strong> diftong som regel som <strong>æv</strong> diftong. Tabellen under viser eksempler.</p> <table> <thead> <tr> <th>au</th> <th>æv</th> </tr> </thead> <tbody> <tr> <td>tau</td> <td>tæv</td> </tr> <tr> <td>sau</td> <td>sæv</td> </tr> <tr> <td>maule</td> <td>mævle</td> </tr> <tr> <td>maur</td> <td>mævr</td> </tr> <tr> <td>dau</td> <td>dæv</td> </tr> </tbody> </table> <h1 id="ei-diftong"> ei diftong <a class="heading-link" href="#ei-diftong"> <i class="fa-solid fa-link" aria-hidden="true" title="Link to heading"></i> <span class="sr-only">Link to heading</span> </a> </h1> <p>På grenlandsmålet brukes ei diftongen ofte istedenfor bare e. Tabellen under viser eksempler.</p> <table> <thead> <tr> <th>e</th> <th>ei</th> </tr> </thead> <tbody> <tr> <td>skr<strong>e</strong>v</td> <td>skr<strong>ei</strong>v</td> </tr> <tr> <td>dr<strong>e</strong>v</td> <td>dr<strong>ei</strong>v</td> </tr> <tr> <td>h<strong>e</strong>v</td> <td>h<strong>ei</strong>v</td> </tr> <tr> <td>s<strong>e</strong>nt</td> <td>s<strong>ei</strong>nt</td> </tr> <tr> <td>barb<strong>e</strong>nt</td> <td>barb<strong>ei</strong>nt</td> </tr> </tbody> </table> <h1 id="tjukk-l"> Tjukk-l <a class="heading-link" href="#tjukk-l"> <i class="fa-solid fa-link" aria-hidden="true" title="Link to heading"></i> <span class="sr-only">Link to heading</span> </a> </h1> <p>Tjukk l kan enklest forklares med lyd og derfor kan en trykke seg gjennom lydeksempler for ordene i tabellen under. (lyd kommer snart)</p> <table> <thead> <tr> <th>l</th> <th>L</th> </tr> </thead> <tbody> <tr> <td>dal</td> <td>daL</td> </tr> <tr> <td>fugl</td> <td>fugL</td> </tr> <tr> <td>malt</td> <td>maLt</td> </tr> </tbody> </table> <h2 id="tjukk-l-ved-rd"> Tjukk-l ved rd <a class="heading-link" href="#tjukk-l-ved-rd"> <i class="fa-solid fa-link" aria-hidden="true" title="Link to heading"></i> <span class="sr-only">Link to heading</span> </a> </h2> <p>Det er ikke alle ord på grenlandsdialekta hvor rd blir til en L lyd slik som ordet bord. Det finnes derimot unntak.</p> <table> <thead> <tr> <th>rd</th> <th>L</th> </tr> </thead> <tbody> <tr> <td>hard</td> <td>harL</td> </tr> </tbody> </table> <h1 id="g-blir-til-j-etter-tjukk-l"> G blir til j etter tjukk l <a class="heading-link" href="#g-blir-til-j-etter-tjukk-l"> <i class="fa-solid fa-link" aria-hidden="true" title="Link to heading"></i> <span class="sr-only">Link to heading</span> </a> </h1> <p>Ved Tjukk l etterfølgt av g blir g-lyden ofte endret til en j-lyd. Tabellen under viser eksempler.</p> <table> <thead> <tr> <th>G</th> <th>J</th> </tr> </thead> <tbody> <tr> <td>helg</td> <td>hæLj</td> </tr> <tr> <td>elg</td> <td>æLj</td> </tr> <tr> <td>bølge</td> <td>bøLje</td> </tr> </tbody> </table> <h1 id="sammentrekninger"> Sammentrekninger <a class="heading-link" href="#sammentrekninger"> <i class="fa-solid fa-link" aria-hidden="true" title="Link to heading"></i> <span class="sr-only">Link to heading</span> </a> </h1> <p>Sammentrekninger er kanskje ikke noe grenlandsmålet benytter seg av hyppigere enn andre dialekter. Jeg bruker det i hvert fall ganske mye. Tabellen under viser eksempler på hvordan ord blir sammentrekt på grenlandsmålet hvor hver bindestrek viser ordets originale plassering.</p> <table> <thead> <tr> <th>original</th> <th>sammentrekt</th> </tr> </thead> <tbody> <tr> <td>skal du ikke</td> <td>ska-ru-ke</td> </tr> <tr> <td>har han</td> <td>har-n</td> </tr> <tr> <td>skulle du</td> <td>sku-ru</td> </tr> <tr> <td>kunne ikke du</td> <td>kun-ke-ru</td> </tr> <tr> <td>dansa ikke du med han?</td> <td>dansa-ke-ru-me-n?</td> </tr> </tbody> </table> <h2 id="endring-av-pronomen-ved-sammentrekkning"> Endring av pronomen ved sammentrekkning <a class="heading-link" href="#endring-av-pronomen-ved-sammentrekkning"> <i class="fa-solid fa-link" aria-hidden="true" title="Link to heading"></i> <span class="sr-only">Link to heading</span> </a> </h2> <p>Pronomene endrer seg på følgende måter når en bruker dem i en sammentrekt frase.</p> <table> <thead> <tr> <th>ikke-sammentrekkt</th> <th>sammentrekt</th> </tr> </thead> <tbody> <tr> <td>de</td> <td>ri</td> </tr> <tr> <td>du</td> <td>ru</td> </tr> <tr> <td>deg</td> <td>ræ</td> </tr> <tr> <td>det</td> <td>re</td> </tr> </tbody> </table> <h1 id="bøyningsmønstre"> Bøyningsmønstre <a class="heading-link" href="#b%c3%b8yningsm%c3%b8nstre"> <i class="fa-solid fa-link" aria-hidden="true" title="Link to heading"></i> <span class="sr-only">Link to heading</span> </a> </h1> <p>Bøyningsmønstre er også annerledes på grenlandsmålet. Et eksempel er at <em>er</em> byttes ut med <em>ær</em> i presens og <em>es</em> med <em>as</em> i passiv. Tabellen under viser et eksempel.</p> <table> <thead> <tr> <th>Type</th> <th>Infinitiv</th> <th>Presens</th> <th>Passiv</th> <th>Preteritum</th> </tr> </thead> <tbody> <tr> <td>Bokmål</td> <td>kaste</td> <td>kast<strong>er</strong></td> <td>kast<strong>es</strong></td> <td>kastet</td> </tr> <tr> <td>Grenlandsmål</td> <td>kaste</td> <td>kast<strong>ær</strong></td> <td>kast<strong>as</strong></td> <td>kastet</td> </tr> </tbody> </table> <h2 id="flertall"> Flertall <a class="heading-link" href="#flertall"> <i class="fa-solid fa-link" aria-hidden="true" title="Link to heading"></i> <span class="sr-only">Link to heading</span> </a> </h2> <p>Flertall er også annerledes der avslutningen -ane brukes framfor -ene slik som i tabellen nedenfor.</p> <table> <thead> <tr> <th>-ene</th> <th>-ane</th> </tr> </thead> <tbody> <tr> <td>guttene</td> <td>guttane</td> </tr> <tr> <td>jentene</td> <td>jentane</td> </tr> <tr> <td>båtene</td> <td>båtane</td> </tr> <tr> <td>bilene</td> <td>bilane</td> </tr> </tbody> </table> <h2 id="superlativ"> Superlativ <a class="heading-link" href="#superlativ"> <i class="fa-solid fa-link" aria-hidden="true" title="Link to heading"></i> <span class="sr-only">Link to heading</span> </a> </h2> <p>Superlativer får også ofte en -aste ending hvor det var -este.</p> <table> <thead> <tr> <th>-este</th> <th>-aste</th> </tr> </thead> <tbody> <tr> <td>raskeste</td> <td>rask<strong>a</strong>ste</td> </tr> <tr> <td>deiligste</td> <td>deilig<strong>a</strong>ste</td> </tr> <tr> <td>kuleste</td> <td>kul<strong>a</strong>ste</td> </tr> </tbody> </table> <h2 id="ending-av-ord-i-partisipp"> Ending av ord i partisipp <a class="heading-link" href="#ending-av-ord-i-partisipp"> <i class="fa-solid fa-link" aria-hidden="true" title="Link to heading"></i> <span class="sr-only">Link to heading</span> </a> </h2> <p>Andre bøyningsmønstre som er <a href="https://framtida.no/2012/07/30/dette-er-den-nye-nynorsken-del-3" class="external-link" target="_blank" rel="noopener">nærmere nynorsk</a> er i-endinger istedenfor de vanlige endingene som en finner i bokmål. Tabellen under viser eksempler.</p> <table> <thead> <tr> <th>standardending</th> <th>i-ending</th> </tr> </thead> <tbody> <tr> <td>glømt</td> <td>glømmi</td> </tr> <tr> <td>skrevet</td> <td>skrivi</td> </tr> <tr> <td>drevet</td> <td>drevi</td> </tr> <tr> <td>kasta</td> <td>kasti</td> </tr> <tr> <td>dødd</td> <td>dævi</td> </tr> </tbody> </table> <p>For å lære mer kan en sjekke ut <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Grenlandsm%C3%A5l#B%C3%B8yingsmorfologi" class="external-link" target="_blank" rel="noopener">bøyningsmorfologi</a> på wikipedia.</p> <h1 id="snål-som-søt"> snål som søt <a class="heading-link" href="#sn%c3%a5l-som-s%c3%b8t"> <i class="fa-solid fa-link" aria-hidden="true" title="Link to heading"></i> <span class="sr-only">Link to heading</span> </a> </h1> <p>På grenlandsmålet betyr ordet <em>snål</em> søt og brukes ofte om barn. I andre deler av landet betyr ordet rar.</p>